Klima og energi

Bakgrunn

Fylkestinget forholder seg primært til den kunnskapen som kommer fram gjennom forskningen i FNs klimapanel og offentlige instanser som Statens forurensingstilsyn (SFT), Statistisk sentralbyrå (SSB), Senter for klimaforskning (CICERO), med flere.

Faren for klimaendringer på kloden har fått stor oppmerksomhet de siste årene, men har vært kjent ganske lenge. Forskerne i FNs klimapanel mener med stor sikkerhet at menneskelig aktivitet påvirker klimaet. Det er viktig, og det haster å finne fram til tiltak for å begrense utslippet av klimagasser. I tillegg er forskerne tydelige på at en samtidig må fjerne CO2 fra atmosfæren. Per i dag er utnyttelse av plantenes opptak av CO2 den klart billigste, og faktisk den eneste metoden som dokumentert virker. I trær og myrer er de eneste stedene CO2 lagres over tid, og der det samtidig produseres en fornybar ressurs.

Av klimagassene som slippes ut fra menneskelig aktivitet er karbondioksid (CO2), lystgass (N2O), metan (CH4) og de tre fluorholdige gasstypene HFK-er, PFK-er og svovelheksafluorid (SF6) de viktigste. Klimagassene finnes naturlig i naturen og de er stort sett ikke giftige. Det er mengden av dem som er problemet.

Vanndamp er den aller viktigste klimagassen, men fordi vi ikke så lett kan påvirke mengden, er det ikke så mye fokus på den. Av de gassene menneskelig aktivitet fører til er CO2 den aller viktigste, og den som øker mest.
CO2 utgjorde i 2007 nær 82 % av de samlede klimagassutslippene i Norge, mens metan og lystgass sto for til sammen 16 %, målt i tonn CO2-ekvivalenter. De fluorholdige gassene sto for under 3 % av utslippene i Norge i 2007. Siden 1990 har CO2-utslippene økt med 29 %, mens utslippene av de fluorholdige gassene er redusert med til sammen hele 74 % (tall fra SSB). Derfor er det størst fokus på å redusere utslippene av CO2.

Det er ikke noen eksakt vitenskap å komme fram til mengden klimagassutslipp.
Det er vanskelig å vite eksakt hvor mye utslipp forskjellige former for menneskelig aktivitet gir. Samme produksjon kan gi forskjellig utslipp, ut fra for eksempel varierende effektivitet og variasjoner i hvilke maskiner og utstyr som benyttes. Det er også ofte vanskelig å finne fram til den riktige mengden utslipp i en bestemt kommune, for eksempel. For en viktig kilde som veitrafikken må det bli svært omtrentlige tall når de brytes ned på kommunenivå. Landbrukets bidrag kan i mange tilfeller heller ikke måles, men blir beregnet ut fra standard parametre.

Slik forklarer SSB forholdet mellom klimagassenes påvirkning: ”Det er store variasjoner mellom de ulike klimagassenes oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. For lettere å kunne sammenligne de ulike klimagassene har FNs klimapanel definert en målestokk, kalt globalt oppvarmingspotensial (GWP). GWP-verdiene angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO2 over et valgt tidsrom. Det er vedtatt av partene under Klimakonvensjonen at landene i første forpliktelsesperiode skal benytte GWP-verdier basert på et tidsperspektiv på 100 år. For eksempel er lystgass og metan er henholdsvis 310 og 21 ganger kraftigere klimagasser enn CO2 . Et lite utslipp av en gass med høy GWP-verdi kan dermed bety vel så mye som et stort utslipp av en gass med lav GWP-verdi. Ved å multiplisere utslippet av en gass målt i metriske tonn med gassens spesifikke GWP-verdi beregnes den samlede «drivshusstyrken» til utslippet. Dette produktet (tonn utslipp · GWP-verdi) måles i tonn CO2 –ekvivalenter”.

Det er spennende å gå på jakt etter informasjon om temaet på internett. Det er mye å finne, men vær litt kritisk til kildene, det er mange som har meninger og ønsker å påvirke.