Klima og energi

Landbruket deles vanligvis opp i jord- og skogbruk. Sjøl hver for seg utgjør de Nord-Trøndelags viktigste næringer, når en inkluderer den tilhørende videreforedlingen. Skognæringa er den største eksportnæringa i fylket. Klimamessig havner jord- og skogbruk av naturlige årsaker i hver sin ende av skalaen.

Skogene i Nord-Trøndelag binder for tiden årlig ca. 1,8 mill. tonn CO2, dvs omtrent 0,7 mill. tonn mer enn det som totalt slippes ut i fylket. Årsaken til denne store CO2-bindingen er den aktive skogplantingen som ble gjennomført i årene 1955-1995. Som en følge av plantingen vil CO2-bindingen i skogene våre fortsatt øke i flere tiår, forutsatt at vi ikke begynner å hogge den unge skogen. Når tyngden av denne kulturskogen blir hogstmoden vil imidlertid CO2-bindingen avta raskt om vi ikke allerede i dag sørger for å plante ny skog på arealene som er bevokst med gammel skog. Gjør vi ting rett i dag kan skogen bidra med netto binding av CO2 i mange år enda – og samtidig gi oss viktige fornybare ressurser.

Når en skal se på tiltak for å redusere klimagassutslippene i Nord-Trøndelag kommer en ikke utenom jordbruket, som er beregnet til å stå for ca 40 % av de nordtrønderske utslippene (etter tall fra SSB). I så måte er Nord-Trøndelag i en særstilling i landet. Det er derfor naturlig at en tar tak i problemstillingen nettopp her i fylket. Næringa er positiv til å gå inn i problemstillingen. Noen tiltak kan gi effekt med en gang, andre på lenger sikt. De fleste tiltak krever betydelige investeringer og en del omlegginger. Men å produsere mat vil nok gi kliautslipp i uoverskuelig framtid overalt i verden – det er snakk om å minimere utslippene.